Hopp til innhold

Johann Wilhelm Ludwig Gleim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Wilhelm Ludwig Gleim
Født2. apr. 1719[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ermsleben[5][6][3][7]
Død18. feb. 1803[1][2][4][8]Rediger på Wikidata (83 år)
Halberstadt[9][5][6][3]
BeskjeftigelseLyriker,[10] skribent,[11][12] dikterjurist
Utdannet vedMartin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
SøskenMathias Leberecht Caspar Gleim
NasjonalitetKongeriket Preussen[13][14]
MorsmålTysk[10]
SpråkTysk[15]
Nettstedhttp://www.gleimhaus.de/
Signatur
Johann Wilhelm Ludwig Gleims signatur

Johann Wilhelm Ludwig Gleim (1719–1803) var en dikter og litteraturmesén fra den tyske opplysningstida.

Gleim forsøkte å innføre en lettere tone i tysk diktning og var med Versuch in scherzhaften Liedern (1744) en tidlig representant for anakreontikken i tyskspråklig lyrikk. Under sjuårskrigen skrev han patriotiske krigsdikt.

Et vesentlig prosjekt for Gleim var sammen med andre samtidige diktere å utvikle tysk litteratur og etablere tysk som litteraturspråk. Han var av natur vennesæl og et av virkemidlene hans var å fungere som mesén for unge diktere og å skape litterære kretser. I Berlin sto han i tett personlig kontakt med blant andre Karl Wilhelm Ramler, Johann Joachim Spalding og Ewald von Kleist. Seinere samlet Gleim en rekke unge diktere rundt seg i Halberstädter Dichterkreis. Han sto i tett kontakt med blant andre Lessing, Herder, Klopstock, Wieland, Anna Louisa Karsch og Johann Heinrich Voß. Forholdet til Goethe og Schiller var ambivalent.[16]

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Gleim fikk stor suksess både med sine anakreontiske og patriotiske dikt, og var en av sin tids mest berømte diktere. Helt inn på 1800-tallet ble diktene hans tonesatt, blant andre av Carl Philipp Emanuel Bach, Reichardt, Telemann, Rolle, Forkel, Hiller, Haydn, Mozart og Schubart.

Gleims anakreontisme ble seinere, i likhet med anakreontikken i det hele, fordømt som holdningsløs, samfunnsmessig irrelevant og absurd. Etter andre verdenskrig og erfaringene med nasjonalsosialismen ble de patriotiske diktene avvist som krigerske og sjåvinistiske og bare nå og da vurdert etter sin litterære kvalitet.

I litteraturhistorien har Gleim overveiende fått negativ omtale. Årsaken kan være at verkene er blitt vurdert i lys av gullalderen i tysk litteratur som kom seinere på 1800-tallet.[17][18]

Referanser og noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Wilhelm-Ludwig-Gleim, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12983, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 23656[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b EB-1911 / Gleim, Johann Wilhelm Ludwig[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gleim, Johann Wilhelm Ludwig[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gleim-johann-wilhelm-ludwig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b З. В. (1893). «Глейм, Иоганн Вильгельм Людвиг». Entsiklopeditsjeskij slovar Brokgauza i Jefrona. Tom VIIIa, 1893. VIIIа: 828. Wikidata Q24237748. 
  11. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  12. ^ «Глейм». Malyj entsiklopeditsjeskij slovar Brokgauza i Jefrona. Vtoroje izdanije. Tom 1, 1907. 1. 1907. Wikidata Q24237749. 
  13. ^ Q24237749[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Q24237748[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12328752g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12328752g.
  16. ^ Das Jahrhundert der Freundschaft. Johann Wilhelm Ludwig Gleim und seine Zeitgenossen. Katalog i Gleimhaus Halberstadt, red. av Ute Pott, Göttingen 2004 (Schriften des Gleimhauses Halberstadt 3)
  17. ^ «immer wieder rückwirkend aus der Kenntnis derjenigen Dichtungen des späteren 18. Jahrhunderts beurteilt, die heute ohne Zweifel als die Höhepunkte der jeweiligen Gattungen gelten müssen.»
  18. ^ Walter Hettche: etterord i Johann Wilhelm Ludwig Gleim: Ausgewählte Werke. Red. av Walter Hettche, Göttingen 2003 (Schriften des Gleimhauses 1), s. 599

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • W. Körte: Johann Wilhelm Ludewig Gleims Leben. Aus seinen Briefen und Schriften. Halberstadt 1811; H. Mohr: „Freundschaftliche Briefe“ – Literatur oder Privatsache? Der Streit um Wilhelm Gleims Nachlaß. I Jb. d. Fr. Dt. Hochstifts, 1973, s. 14–75.
  • G. Frühsorge: Freundschaftliche Bilder. Zur historischen Bedeutung der Bildnissammlung im Gleimhaus zu Halberstadt. I Theatrum Europaeum. Festskrift for Elida Maria Szarota. Mn. 1982, s. 429–452.
  • Gerlinde Wappler: „Leben Sie wohl, gelieber Vater“. Menschen um Gleim II. Oschersleben 2000.
  • Ute Pott: Gleim, Johann Wilhelm Ludwig. In: Die Musik in Geschichte und Gegenwart, bind. 7, 2002.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (de) Johann Wilhelm Ludwig Gleim – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden
Wikisource (en) 1911 Encyclopædia Britannica/Gleim, Johann Wilhelm Ludwig – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden